Hva er viktigst for folkehelsen: å redusere natrium eller unngå for høyt inntak av kalium?

Dette spørsmålet stilles av mange matvarebedrifter som jobber med saltreduksjon. Det er økende behov for salterstattere for å redusere saltinnholdet i en del matvarer. Kaliumbaserte salterstattere er ofte de mest aktuelle. Men er de anbefalt å bruke?

Illustrasjon: Womanforayear’s Blog

I 2014 publiserte Vitenskapskomiteen for Mattrygghet en rapport om kaliumholdige salterstattere. Der ble det gjort en vurdering av hva det vil bety for befolkningens helse dersom mengden kaliumklorid i matvarer økes på bekostning av salt (natriumklorid). Vitenskapskomiteen vurderte derimot ikke hva det vil bety for folkehelsen dersom det tilsettes mindre salt i matvarer. Konklusjonene fra denne vurderingen har holdt bruken av kaliumbaserte salterstattere tilbake.

I «En sunnere matpakke»-prosjektet har vi kartlagt studier som har sett på helseeffekter av kaliumholdige salterstattere, for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av helseeffekten ved å redusere natrium og øke kaliuminntaket i befolkningen. I slutten av november offentliggjorde også de engelske vitenskapskomiteene for ernæring og toksikologi en vurdering av helseeffekter ved natriumreduksjon versus økt kaliuminntak. Resultatene fra dette arbeidet presenteres på sluttseminaret 12. desember og resultatene fra den engelske vurderingen settes inn i en norsk sammenheng.

Les mer om sluttseminar og påmelding (frist 4/12 kl 12) her.

Velkommen på seminar for å høre resultatene!

 

Seminarinvitasjon: Er det mulig å produsere En sunnere matpakke?

Prosjektet går mot slutten og vi inviterer til åpent sluttseminar i Oslo 12. desember. Der får du vite svaret!

I løpet av de tre årene «En sunnere matpakke»-prosjektet har pågått, har fokuset på salt og mettet fett økt i Norge. Hva skjer når saltinnholdet reduseres eller fettinnholdet endres i et produkt? Endres «bare» smaken eller er det mulig å løse eventuelle produksjonsmessige aspekter ved reseptendringene, også?

Da vi startet dette prosjektet, satte vi oss ambisiøse mål.
Målsetningene var

• 30 % reduksjon av saltinnholdet i brød
• 30 % reduksjon av natriuminnholdet i smelteost
• 40 % reduksjon av saltinnholdet i spekepølser
• forbedring av fettkvaliteten i spekepølser.

Selv om vi kaller prosjektet «En sunnere matpakke», er det jo ikke bare matpakke-måltidene som påvirkes dersom disse tre matvarene inneholder mindre salt. Det er faktisk alle måltider som inneholder brød, smelteost og spekepølser. Det inkluderer rimelig mange frokoster, mellommåltider og kveldsmåltider også…!
Dersom prosjektet skulle lykkes med å oppnå målsetningene sine og denne kunnskapen blir tatt i bruk av alle bedriftene i brød-, smelteost- og kjøttbransjen i Norge, vil det blant annet langt på vei bidra til å nå Norges mål om saltreduksjon i befolkningen før år 2025.

På sluttseminaret vil vi avsløre hvordan dette har gått. Du vil også få høre hvilke deler av prosjektet som har møtt på mer utfordringer enn forutsett og hvilke deler som har lykkes langt over forventning!

For hvem?
Seminaret passer for ansatte i handels- og matvarebransje, FoU-, PU- og ernæringsansvarlige, forskere, myndigheter og andre som jobber med produktutvikling eller ernæring, forebyggende og helsefremmende arbeid. Og selvfølgelig andre som er interessert i dette temaet.

Tid og sted
Seminaret finner sted i Gamle Museet, Dronningensgate 4 i Oslo.
12. desember kl 10-15.

Registrering, mingling og kaffe fra kl 9.15.

Les mer om seminaret og meld deg på her.

Velkommen!

Bedre saltmerking på matvarer

Krav om bedre saltmerking på matvarer gjør det lettere å sammenligne saltinnholdet i ulike matvarer. Dette imøtekommer folks ønsker om bedre saltmerking!

I en forbrukerundersøkelse som Helsedirektoratet har gjennomført i 2017 svarer 63 % at de ønsker at det skal bli enklere å se saltinnholdet i mat- og drikkevarer. I desember 2015 kom en ny merkeordning som gjør at stadig flere matvarer nå merkes med saltinnhold. Dermed blir det stadig lettere å være saltbevisst forbruker i Norge!

Les mer om kampanjen og Helsedirektoratets 10 gode tips for å redusere saltinntaket i hverdagen!

Det er bedre å velge potetmos enn pølsebrød som tilbehør til pølser, dersom du tenker på blodtrykket. Det skyldes at poteter inneholder kalium, som kan bidra til å redusere blodtrykk. Foto: Moment Fotografi/Animalia

Forsøk med smelteost hos Kavli

Forrige uke kjørte vi smelteostforsøk hos Kavli. Erfaringene fra tidligere forsøk ble tatt med inn i planleggingen av dette forsøket, og en rekke ulike varianter ble testet. I tillegg til smak, er konsistensen viktig når vi jobber med saltreduksjon i smelteost. Saltreduksjonen påvirker konsistensen på osten. Selv om vi jobber med metoder for å redusere saltet er det viktig at det blir en ost som verken er hard å klemme ut av tuben eller flyter utover brødskiva. Vi leter med andre ord etter den gyldne middelvei!

Vi jobber også med en liten film av hva som skjer i prosjektet. Denne gangen var TYD med til Kavli og filmet mens vi kjørte forsøk.

Alle foto: Kirsti Greiff

Bildet bak kamera: TYD filmer Ane mens hun forbereder forsøk.

Smelteost lages ved at gulost smeltes ved hjelp av smeltesalt. Deretter tilsettes gjerne ulike smaksvarianter, som skinke, reker, e.l.

For å best mulig kjenne eventuelle forskjeller på saltsmaken, lagde vi naturell smelteost.

Ser du hva dette er bilde av? Ble ikke dette bildet stilig? #iallubeskjedenhet

Tubene gjøres klare til å klemmes sammen etter at de er fylt.

Til sist klemmes tubene sammen og prøvene settes til avkjøling.