Seminarinvitasjon: Er det mulig å produsere En sunnere matpakke?

Prosjektet går mot slutten og vi inviterer til åpent sluttseminar i Oslo 12. desember. Der får du vite svaret!

I løpet av de tre årene «En sunnere matpakke»-prosjektet har pågått, har fokuset på salt og mettet fett økt i Norge. Hva skjer når saltinnholdet reduseres eller fettinnholdet endres i et produkt? Endres «bare» smaken eller er det mulig å løse eventuelle produksjonsmessige aspekter ved reseptendringene, også?

Da vi startet dette prosjektet, satte vi oss ambisiøse mål.
Målsetningene var

• 30 % reduksjon av saltinnholdet i brød
• 30 % reduksjon av natriuminnholdet i smelteost
• 40 % reduksjon av saltinnholdet i spekepølser
• forbedring av fettkvaliteten i spekepølser.

Selv om vi kaller prosjektet «En sunnere matpakke», er det jo ikke bare matpakke-måltidene som påvirkes dersom disse tre matvarene inneholder mindre salt. Det er faktisk alle måltider som inneholder brød, smelteost og spekepølser. Det inkluderer rimelig mange frokoster, mellommåltider og kveldsmåltider også…!
Dersom prosjektet skulle lykkes med å oppnå målsetningene sine og denne kunnskapen blir tatt i bruk av alle bedriftene i brød-, smelteost- og kjøttbransjen i Norge, vil det blant annet langt på vei bidra til å nå Norges mål om saltreduksjon i befolkningen før år 2025.

På sluttseminaret vil vi avsløre hvordan dette har gått. Du vil også få høre hvilke deler av prosjektet som har møtt på mer utfordringer enn forutsett og hvilke deler som har lykkes langt over forventning!

For hvem?
Seminaret passer for ansatte i handels- og matvarebransje, FoU-, PU- og ernæringsansvarlige, forskere, myndigheter og andre som jobber med produktutvikling eller ernæring, forebyggende og helsefremmende arbeid. Og selvfølgelig andre som er interessert i dette temaet.

Tid og sted
Seminaret finner sted i Gamle Museet, Dronningensgate 4 i Oslo.
12. desember kl 10-15.

Registrering, mingling og kaffe fra kl 9.15.

Les mer om seminaret og meld deg på her.

Velkommen!

Saltreduksjon gir ulike utfordringer i ulike matvarer

Prosjektet er godt i gang og det samme er arbeidet med å redusere saltinnholdet i brød, smelteost og spekepølser. Vi får stadig ny kunnskap og foreløpig har vi støtt på ganske ulike utfordringer for de ulike matvarene.

Da vi startet prosjektet tenkte vi at matvarene vi fokuserer på har felles forskningsmessige utfordringer, ved at saltet/natriumet som tilsettes har mikrobielle, konserverende og/eller teksturgivende effekter, i tillegg til at det påvirker smaken. Etter halvannet år har forsøkene vist at utfordringene er ganske ulike i de forskjellige matvarene.

Status etter halvannet år

Den største overraskelsen var kanskje prøvebakingen av brød. Foreløpig har vi prøvebakt mest med loff, og teknisk sett har det fungert bedre enn ventet. Les mer om målsetningen og erfaringene våre med brød her. 

For smelteost har det vært konsistens som har vært utfordringen, vel og merke ved de største natriumreduksjonene. Les mer om målsetningene og erfaringene for smelteost her.

Foreløpig har spekepølser vært mest kompleks og utfordrende. Muligens fordi salt påvirker så mange faktorer. Les mer om ambisjonen og de foreløpige erfaringene våre ved produksjon av saltreduserte spekepølser her.

For å kunne benytte effektiv og systematisk uttesting av utfordringene vi møter underveis i prosjektet, er statistiske metoder helt sentrale. Det er derfor verdifullt for prosjektet at vi har en god statistiker med i teamet vårt. Vi benytter statistikkkompetansen både til å planlegge forsøkene, delvis under selve gjennomføringen av forsøkene og selvfølgelig til å tolke og analysere dataene i etterkant.

Veien videre
Prosjektet er nå halvveis. Foreløpig har vi støtt på noen gledelige overraskelser og noen litt større utfordringer enn forventet. Det kan hende at utfordringene vi opplever å stå ovenfor nå er helt normale på dette stadiet i et forskningsprosjekt. Heldigvis har vi halvannet år igjen til å jobbe videre mot målsetningene våre!

Brød – den positive overraskelsen

De foreløpige resultatene viser at det var lettere teknologisk sett å bake saltreduserte brød enn vi kanskje forventet, men at de laveste saltverdiene som ble testet ikke var smaksmessig akseptable.

Foto: Ellen-M. Hovland

Målsetningen for arbeidet med brød er å redusere saltinnholdet med 30 %. Hittil i prosjektet er det både gjennomført prøvebaking i pilotanlegget til Nofima og industriskala. Foreløpig er det valgt å primært kjøre testbakingen på loff.

Vi ble positivt overrasket da resultatene fra forsøkene med baking av saltreduserte brød viser at det teknologisk er mulig å produsere brød med lave verdier av salt i både små- og storskala uten at deigen klisser i maskineriet. Samtidig viste testene at brødene med de laveste saltnivåene ga utfordringer med hensyn til smak.

For å lære mer om samspillet mellom salt og syrlig smak i brød er det også gjennomført sensoriske analyser. Nå vil vi jobbe videre med ulike tilnærminger for hvordan det kan kompenseres for tapet av smak når saltinnholdet reduseres.

Les om andre erfaringer vi foreløpig har gjort.

Smakte de forskjell, mon tro?

I dag var endelig dagen kommet og publikum skulle få prøvesmake noen av produktene i prosjektet. Midt på torget i Mathallen i Oslo sto de tre smaksdiskene våre på rekke og rad. Spekepølsene lå ferdig oppskåret i små smaksbeger. Tove kom med flere kasser med nybakt brød. Og Ane kom med en koffert med smelteost fra Bergen. Alle matvarene var i to varianter; en vanlig og en saltredusert. Ville forbrukerne klare å smake forskjellen? Og hva liker de best?

Standene er ferdig rigget og vi er klare for å servere smaksprøver til publikum!

Noen publikummere prøvesmaker samtidig som de lytter til Margrethe Hersleth som holder foredrag om salt og smak.

Smelteostprøver klare til prøvesmaking

Spennende å høre publikums respons. I løpet av de tre timene arrangementet varte, fikk vi cirka 300 tilbakemeldinger på smaksprøvene. Nå gleder vi oss til å plotte dataene og se hva tilbakemeldingene deres til oss er, når vi får oppsummert alt sammen.

Noen umiddelbare tilbakemeldinger fikk vi også der og da. Det var for eksempel flere som nevnte at det var vanskelig å smake forskjell på noen av produktene. Og det er jo akkurat det vi har lyst til å høre 🙂