Saltreduksjon gir ulike utfordringer i ulike matvarer

Prosjektet er godt i gang og det samme er arbeidet med å redusere saltinnholdet i brød, smelteost og spekepølser. Vi får stadig ny kunnskap og foreløpig har vi støtt på ganske ulike utfordringer for de ulike matvarene.

Bildecollage statusmøter

Da vi startet prosjektet tenkte vi at matvarene vi fokuserer på har felles forskningsmessige utfordringer, ved at saltet/natriumet som tilsettes har mikrobielle, konserverende og/eller teksturgivende effekter, i tillegg til at det påvirker smaken. Etter halvannet år har forsøkene vist at utfordringene er ganske ulike i de forskjellige matvarene.

Status etter halvannet år

Den største overraskelsen var kanskje prøvebakingen av brød. Foreløpig har vi prøvebakt mest med loff, og teknisk sett har det fungert bedre enn ventet. Les mer om målsetningen og erfaringene våre med brød her. 

For smelteost har det vært konsistens som har vært utfordringen, vel og merke ved de største natriumreduksjonene. Les mer om målsetningene og erfaringene for smelteost her.

Foreløpig har spekepølser vært mest kompleks og utfordrende. Muligens fordi salt påvirker så mange faktorer. Les mer om ambisjonen og de foreløpige erfaringene våre ved produksjon av saltreduserte spekepølser her.

For å kunne benytte effektiv og systematisk uttesting av utfordringene vi møter underveis i prosjektet, er statistiske metoder helt sentrale. Det er derfor verdifullt for prosjektet at vi har en god statistiker med i teamet vårt. Vi benytter statistikkkompetansen både til å planlegge forsøkene, delvis under selve gjennomføringen av forsøkene og selvfølgelig til å tolke og analysere dataene i etterkant.

Veien videre
Prosjektet er nå halvveis. Foreløpig har vi støtt på noen gledelige overraskelser og noen litt større utfordringer enn forventet. Det kan hende at utfordringene vi opplever å stå ovenfor nå er helt normale på dette stadiet i et forskningsprosjekt. Heldigvis har vi halvannet år igjen til å jobbe videre mot målsetningene våre!

Advertisements

Smelteost – på konsistensen løs

Foreløpig viser resultatene at ved de kraftigste reduksjonene av natrium som er testet ut, blir det utfordringer med konsistensen til smelteosten. Mindre reduksjoner går greit.

smelteost _kathrine lunde
Foto: Kathrine Lunde

I arbeidspakken som handler om smelteost har vi en målsetning med fokus på natriumreduksjon, i stedet for saltreduksjon. Det er fordi det ikke tilsettes salt til smelteost, i motsetning til de to andre matvarene vi jobber med i dette prosjektet (brød og spekepølser). Målsetningen for denne arbeidspakken er å arbeide mot 30 % natriumreduksjon i løpet av prosjektperioden.

Siden prosjektet startet for halvannet år siden har det blitt gjennomført labforsøk på saltredusert smelteost, samt småskala pilotforsøk i industri. Resultatene viser foreløpig at det er vanskelig å oppnå 30 % natriumreduksjon uten at det tilsettes noe annet for å beholde rett konsistens på smelteosten. Det er testet ulike erstatninger og det jobbes med å optimalisere disse. Derimot viser forsøkene at en mindre prosentvis natriumreduksjon er mulig uten bruk av erstatninger.

Les om andre erfaringer vi foreløpig har gjort.

Spekepølse – en kompleks utfordring

Hittil har vi gjort en kombinasjon av labforsøk og hovedforsøk for spekepølseproduksjon i prosjektet. Resultatene på nåværende tidspunkt indikerer at produksjon av betydelig saltreduserte produkter er utfordrende for både smak, konsistens og mattrygghet. 

Spekepølser

Ambisjonen for spekepølser er å arbeide for 40 % saltreduksjon, samt forbedret fettkvalitet. Produksjonen av spekepølser med mindre salt påvirker smak, konsistens og har betydning for produksjonsøkonomien. Når man produserer spekepølser er vannaktivitet (aW) et viktig parameter å ha kontroll på. Vannaktivitet sier noe om mengden fritt vann i produktet og anbefales å være under 0,90 i spekepølser som skal oppbevares i romtemperatur. Mengde salt i produktene påvirker vannaktiviteten sterkt og bidrar til å binde vann. Ved lavere saltinnhold må mer av det frie vannet fjernes ved tørking, noe som igjen påvirker produksjonsøkonomien.

Ved produksjon av produkter med lavere saltinnhold medfører det høyere svinn og lengre produksjonstid for å komme ned til maksimalt vannaktivitetsnivå i de ferdige produktene. Foreløpig indikerer resultatene at det vil være vanskelig å nå målsetningen om å produsere spekepølse med 40 % lavere saltinnhold enn dagens spekepølser uten å tilsette noe annet som binder vannet, både med tanke på konsistens og vannaktivitet.

Etter sommeren skal vi i gang med nye forsøk og uttestinger. Da bygger vi videre på den kunnskapen vi har fått fra de forsøkene vi har gjort så langt i prosjektet.

Les om andre erfaringer vi har gjort hittil i prosjektet.

 

Prosjektet En sunnere matpakke: Reduksjon av salt og mettet fett i norske matvarer

Brød, smelteost og spekepølser er vanlig bestanddeler i norske matpakker og brødmåltider. Prosjektets mål er å forbedre disse matvarene, slik at matpakka og andre brødmåltider får lavere innhold av salt og mettet fett.

image

Ut fra et helseperspektiv er det ønskelig å redusere mengde salt og mettet fett i norske matvarer. Brød, ost og kjøttprodukter står for ca. 55 % av saltet norske forbrukere får i seg via bearbeidede matvarer, og kjøttprodukter bidrar med 20 % av inntaket av mettet fett (Norkost 3). Det samlede helsefokuset fra forbrukere, helsemyndigheter og dagligvarekjeder gir matindustrien incentiver for å utvikle produkter med mindre salt og mettet fett.

Felles forskningsutfordringer

Brød, smelteost og spekepølse har felles forskningsmessige utfordringer ved at tilsatt salt/natrium har mikrobielle, konserverende og/eller teksturgivende effekter. I tillegg bidrar salt til produktenes smaksprofil. I produkter med høyt fettinnhold vil gjensidig påvirkning mellom fett og salt komplisere produktutviklingen ytterligere. Reduksjon av salt og fett i spekepølser må derfor ses under ett.

Bedriftene som er med i forskningsprosjektet ønsker å redusere saltinnholdet blant annet ved utvikling av nye produksjonsprosesser og eventuelt ved bruk av salterstattere, men det finnes i dag utilstrekkelig kunnskap om hvordan dette vil påvirke produksjonen, holdbarheten og de sensoriske egenskapene til produktene. Saltreduksjon gir økt koke- og stekesvinn, og/eller kortere holdbarhet. Eventuelle negative økonomiske konsekvenser må derfor også inngå i produktoptimeringen.

Prosjektet startet i 2015 og vil pågå ut 2017.